LUKSUSHELG NÆR SERENGETI

I helga var vi på tur, til Karatu by, som ligger ved Ngorogoro-krateret, som igjen går over til den mer kjente Serengeti nasjonalpark. Vi var seks norske og en amerikaner (pluss sjåfør) som dro på tur sammen for å få litt "miljøskifte". Dvs mye av miljøet tok vi jo med oss i og med at vi dro sammen, men omgivelsene var nye og vi tok fri fra "det enkle liv" et par dager. Og så måtte vi ta ut litt mer penger. Dette er nemlig det stedet med minibank som ligger nærmest Haydom.

Vi leide bil fra Haydom, med egen sjåfør, må vite. Men der stoppet luksusen ved transporten. For vi satt 8 mennesker i en bil beregnet på 5, så "de unge og spreke" satt i bakrommet, og tok turen som en lang "passiv pilatestrening" (styrking av indre kjernemuskelatur) der de satt og vaglet på et lavt, hardt sete og prøvde å holde balasen på tvers av kjøreretningen.  Andre satt på seter i riktig kjøreretning, riktignok uten seler og nakkestøtter, og med en underlig vinkel i ryggen. Farten varierte endel, men ofte opp mot 100 km/t over humper og steiner, med mye folk og fe langs og delvis i veien.Vi kjørte nær 4 timer på de tidligere omtalte afrikanske veiene. Det var ingen felles bønn i bilen (slik vi alltid har før "outreach"), men jeg ser ikke bort ifra at det ble sendt en bønn i ny og ne også nå..

Vel framme møtte vi luksusen! Sengene var sikkert 2,20 meter breie (mot 1,20 m her "hjemme"), basseng, solsenger og utrolig god mat!! Vi hadde lange, hyggelige måltider, og ble behandlet som ekte hvite turister (!).

Lunsj

 Lørdag måtte vi inn og ta byen Karatu i øyesyn, og prøve å få tak i noen luksusaktikler, sånn som flytende såpe og shampoo. Såpa jeg fant kostet 15000 Tshz (nær 60 NOK. Noen importerte varer er uforholdmessig dyre), og shampooen var den samme over hele byen og ble solgt i 5-literskanner. Så det ble hverken såpe eller shampoo. Men Erik fant enda en flott tromme; laget av en tom melkeboks dekket av geiteskinn, med fantastisk lyd.

Liquid soap? No, sorry!

Ettermiddagen lørdag dro vi til Gibbs farm. Koster 500 USD pr/døgn å bo der, så vi tok oss kun råd til en titt. Der fant vi godfølelsen, midt i Afrikas ville natur, med en utrolig flott utsikt, hvitvin og solnedgang.

Med utsikt over kaffeplantasjer

Søndag tok Erik og jeg oss en liten gåtur på egenhånd og utforsket nærmiljøet. Mye nybygging, både av mange bolighus og en kirke. Kunne se ut som et område i vekst.

Fra hytte til murhus

Nytt, stort, flott luthersk kirkebygg under  bygging

Pinsekirken. Får tro at ikke bygget er det som er avgjørende..

Nå er vi tilbake til det som etterhvert har blitt hverdagen her i Haydom. Men det skjer spennende og nye ting hver dag, så kjedelig rutine har det ikke rukket å bli for oss enda. 

Tilslutt en dagsrapport: Vi opptrådte på Sala (fast morgensamling for alle ansatte/studenter) med sang i morges,  sammen med to afrikanere som har lyst å spille og synge med noen av oss. Etter jobb var vi i hageselskap hos Olav og Turid Espegren (sjefen). Fra i dag går turnuslegene her ut i streik i protest mot dårlig lønn (over hele Tanzania) . De tjener ca 38 NOK for en nattevakt, og det er ikke mye selv her. Så vi forstår dem godt..

Som dere kanskje skjønner er alt vel med oss, og vi håper det også gjelder alle dere som vi er langt borte ifra.