Dr Erik på Haydom Hospital

Nå har jeg vært her i 14 dager. På tide å oppsummere litt. Hverdagen på sykehuset er gjenkjennelig fra  Lillehammer. Dagen begynner med legemøte der siste døgn oppsummeres. De som er ”passed away” får sin sykehistorie referert. De som er innlagt refereres ikke, kun antall.  Pasientene er mange og syke. De er mottatt av ”medical officers” som jeg faktisk ikke helt vet hva er utdannet som, men de gjør omtrent det samme som turnusleger hjemme. De siste to årene har Haydom også hatt turnusleger (12 stk) som fungerer som assistentleger. Bortsett fra at de utfører keisersnitt, opererer på sprukne tarmer og annet forefallende arbeid. Min oppgave blir kanskje å veilede turnuslegene og de få assistlegene som finnes.

Etter morgenmøtet er det Sala, morgensang med flerstemt sang av sykepleierstudentene som sitter på rekke og rad i sine knall rosa uniformer. Deretter andakt stort sett på swahili, av og til tolket til engelsk. Gudstroen er veldig sterkt til stede her, både i og utenfor sykehuset. Etterpå litt praktisk info fra ledelsen.

Så er det røntgenmøte. Det er bare en røntgenlege som foruten å være en glimrende lege, som kan det meste, også driver en bar på kveldstid oppe i byen. En ikke helt uvanlig kombinasjon her, forresten….

Så visitt.

Sykhuset har ca 400 senger. Opptaksområdet er litt uklart, trolig rundt 4-500 000. Referansesykehus for flere distrikter med kanskje 1,9 mill innbyggere. Igjen, tallene kan være feil. Det er 3 medisinske poster, inkludert egen tuberkuloseavdelingen. Dit sender man pasienter med bekreftet tuberkulose. De som hoster og har røngtenbilder suspekt på smittsom tuberkulose, blir liggende på vanlig sengepost til diagnosen er bekreftet, ved at tuberkulosebasiller er påvist i oppspytt. Så det er gode muligheter for å bli eksponert for tuberkulose her….

Utover dette har vi to vanlige sengeposter. Sa jeg vanlige?…he,he.

Min post (Old ward, female) har ca 30 senger fordelt på 4 rom, hvorav ett med 10 og ett med 16 senger. Hvor store rommene er? Litt større enn våre 4 mannsrom hjemme. Do og vask er det ikke på rommet. Pårørende har ansvaret for å mate og stelle de syke, og hver pasient har gjerne flere enn en pårørende. Kanskje 3-4. Mange av dem oppholder seg mye på rommet, så det sitter gjerne 2-4 personer i og rundt hver seng. De dårligste pasientene går på do på rommet, vaskes på rommet, spiser på rommet samtidig som de får intravenøs væske og antibiotika. Under legevisitten kan gjerne pårørende til nabopasienten komme med supplerende opplysninger om det er tvil (f.eks om hosten er bedre eller verre..)  

Det lukter på rommet. Ikke direkte vond lukt, men mye lukt. Mange lukter på en gang...

Hygiene? Man gjør så godt kan kan. Og det gjenspeiler all virksomhet her. Man gjør så godt man kan ut av en svært vanskelig situasjon med mangel på mye. Noen ganger har man utstyr, andre ganger ikke. Hender vaskes i sprit som hjemme. De har antibiotika til det meste. Gjerne oppstartet av ”medical officer” i mottakelsen. Intravenøs væske gis fra egenproduserte flasker. Det tas i hvert fall ikke for mange prøver eller røntgenbilder her. Pasienten må betale for alt ved avreise. Har de ikke penger blir de liggende i senga til pårørende har fått solgt en ku så regningen kan dekkes. Eller pårørende må gjøre forefallende arbeid på uteområdet (som for eksempel å fjerne busker og trær på området. Se Astas hjertesukk under ”Sedate afrikanere?”). Finnes det ikke penger dekkes beløpet av sykehusets fattigkasse. Som delvis dekkes av kollekt i kirka.

Det er mye utstyr her , men når det går i stykker er det dårlige systemer for å få det fikset.  Kanskje ikke så rart når mye av utstyret er gammelt, gitt i gave uten serviceavtale. Det har faktisk blitt en god del skopering på meg med høyst utdatert utstyr. Noe av det står det faktisk ”kassert” på……på norsk.

Men holdingen her synes jeg er enestående. Man har litt, mangler mye, men gjør så godt man kan. Alternativet er at det ikke ble gjort noe.

Så min oppgave må være å prøve å sette dem som skal være her i bedre stand til å gjøre jobben sin. Samt å behandle de enkeltskjebner  jeg møter. Ekstremt meningsfylt.

Jeg vet at jeg skal reise snart. De skal være igjen og fortsette å gjøre jobben.

Sykehuset Innlandet er forøvrig representert med 3 leger for tiden. En artikkel om en liten epidemi forårsaket av "Nairobi flie" er under utklekking og blir forhåpentligvis publisert....

Erik