MOUNT HANANG

Hver morgen, når vi trekker ifra gardinene på soverommet i huset vårt her i Haydom, nærmere bestemt kl 06.45, møtes vi av dette synet:

Utsikt fra soverommet. Mt. Hanang skimtes i det fjerne.

Mt. Hanang, Afrikas 4. høyeste fjell, med sine 3417 meter over havet. Mange, både lokale og besøkende trekkes mot dette stolte fjellet som ruver over alt annet i milevis omkrets. Men vi har også hørt mange "skrekkhistorier" om hvor hardt det er å komme seg både opp og ned fra fjellet, en tur som tar ca 10-12 timer, så jeg (Asta) reservert meg lenge for å prøve meg på denne turen. Det har blitt lite trening og mange av Paulinas (hushjelpen) kanelboller på meg de siste ukene. Erik trener og spiser færre kanelboller; jeg misunner ham selvdisiplinen! Men vi har tross alt hatt en slags høydetrening her vi har levd 17-1800 m.o.h. de siste ukene, så det gav meg håp om at dette skulle gå fint likevel.

Så fredag dro vi avsted, sammen med 4 andre, med egen sjåfør/guide og leid bil fra sykehuset. Fjellet ligger 2 timers kjøring fra Haydom.

Et forvarsel om hva som ventet oss?

Vi overnattet på "Hotel" Summit like ved. Apostrofen er vårt forslag til navn. Enkel standard. Vi nevner maks ett håndkle pr dobbeltrom, pulverkaffeboksen til frokost var tom og syltetøyet muggent, men pytt sann. Vi prøvde å få betjeneningen til å ta bilde av gruppen med digitalkameraet. Etter gjentatte forsøk av kelneren på å trykke ned knappen samtidig som han skulle fokusere tilkalte han en kvinnelig servitør. Han prøvde deretter å foklare henne hvordan hun skulle ta bilde......det ble ikke noe samlet bilde....

Vi sto opp kl 05 lørdag morgen for å starte gåturen i god tid før soloppgang og solens intense varme.

Turen startet gjennom snilt og frodig skogsterreng før den alvorlige stigningen begynte. Til tider veldig bratt, så både hender og føtter måtte tas i bruk. Vi besteg ca 1500 høydemeter, men mange meter måtte gås "flere ganger", da fjellet består av flere topper før vi endelig kommer til den aller høyeste. Men slik er det jo også med endel norske fjell...

Underveis! Erik til høyre, på fjellknausen.

Annerledes enn de norske fjellene er at vegitasjonen er frodig selv på over 3000 meters høyde. Vi så mange vakre blomster og sommerfugler underveis og på toppen!

Følgemannen/guiden vår var under hele turen opptatt av at vi måtte komme oss ned i god tid før mørket kom, så pausene ble alltid litt kortere en vi kunne tenke oss.

På (den siste) toppen!

-og vi kom oss ned i god tid før mørket. Men enkelte av oss (les:Asta) ble utrolig skjelven og kraftløs i beina de siste par timene ned bratta. Så ille at jeg ikke kunne bøye knærne for å unngå grener som stakk ut; da risikerte jeg i neste øyeblikk å bli stående på knærne for deretter ikke komme meg opp igjen.

På vei hjem sto plutselig en svær hyene midt i veien i nattemørket! Det er ikke akkurat et vakkert syn, men likevel "morsomt" å se den og ikke bare høre den hver kveld..

Det var en flott tur! --OG jeg var veldig fornøyd da jeg våknet i morges, kikket på fjellet fra soverommet og glad kunne konstatere: på toppen av det fjellet har jeg vært!!

Asta