MATEN I AFRIKA

Mange wazungos, også vi, hadde tenkt at når vi kom til Afrika kom sikkert kiloene til å rase av. Men nei da, heldigvis er maten så god at kroppen holder den gamle fasongen.

Vi spiser mye tradisjonell Tanzaniansk mat, som f.eks. ugali. Det er en tykk maisgrøt som minner om vår potetstappe.

Makande er en blanding av mais og bønner som også spises mye. Når dette spises sammen med ugali påstås det at det kan det forårsake store magesmerter og ileus hos barn, fordi det sveller opp i magen. Det sies å være dødsårsaken for flere barn. Det er billig og mettende mat, men svært ensidig i lengden.

Makande

Kvinne som renser bønner

Vi har muligheter til å spise på Guesthouse hver dag hvis vi vil. Om vi passerer Guesthouse tidlig om formiddagen får vi ofte et hint om hva som står på menyen til middag senere på dagen. Da hender det nemlig at det står et dyr eller to utenfor og beiter (geit eller okse), bundet til et tre. De spiser lykkelig uvitende sitt siste måltid. Noen timer senere ligger de i en bolle med saus med ris eller ugali til...

Dagens middag

......eller vi ser en syklist komme med middagen bak på sykkelen sin....

Levende høner på sykkeltur

På uteklinikken (outreach), blir vi nesten hver dag servert et måltid varm mat når jobben er gjort, før vi kjører hjem igjen. Ofte ugali med geit eller kylling til. Nesten aldri grønnsaker. Vi spiser som regel med bare hendene (litt klissete og uvant, men jeg får da i meg maten, og begynner å bli ganske dreven etterhvert..). Hendene blir grundig vasket på forhånd, -og etterpå!

Ugali (maisgrøt)

Kvinner i røyken

I vårt eget hus spiser vi ganske variert. De siste ukene, etter to besøk fra Norge, har vi nydt spekepølse og brunost!! Og her sørger vi også for å få i oss endel grønnsaker, noe de ellers ikke er så nøye med, virker det som. Det koster kanskje for mye. Mange, både barn og voksne, lider av mangelsykdommer pga dette.

Det er stor tetthet av bananer og mangoer her, for dem som har råd til det. Billig for oss, men de koster mer enn nok for dem som nesten ikke har penger mellom hendene.

De rosa bananene heter WAZUNGO; altså er vi "hvitinger" oppkalt etter en banan! Kanskje fordi vi hvite blir rosa i solen?

De drikker mye chai (te med melk) her. Gjerne med 4-5 store spiseskjeer sukker i hver kopp. Smaker nesten som sirup for meg som ikke er så glad i sukker. Men Erik elsker den selvfølgelig.. Eller liker de fleste lokale veldig godt brus (fins ikke lettbrus her), og den er billig og lett tilgjengelig. Finnes bare i glassflasker! En liter kartongmelk koster like mye som tolv brus....

Nå drar vi til Zanzibar på ferie en uke. Det ryktes at de har mye god mat der! Ikke minst fisk,- det skal bli godt igjen etter 3 måneder med kun èn fiskemiddag.
Vi gleder oss også til å drikke vann fra kranen i Norge istedet for å kjøpe vann hele tiden. Grovt brød har de ikke hørt om her. Vi har mye å glede oss over, men også mye å glede oss til!!