Nå har vi forlatt Haydom.
 |
| De vinker farvel. Snufs.... |
Og det var jo litt vemodig. Det er mange mennesker vi har knyttet oss til på ulike måter;
lokale innbyggere, og de som kommer dit for en periode som oss. Noen forlot oss, og vi forlater andre som vi kommer til å savne.
 |
| Siste bilde før vi går ut porten til sykehusområdet. |
For folk kommer og går på Haydom. De lokale blir.
Fremmede ansees som venner du ennå ikke har blitt kjent med. Har vi hørt. Og det er jo fint tenkt.
Noen ting kommer vi til å savne, bl.a. hvordan de takler mange ting i livet og greier å innrette seg etter forholdene. Hvordan de reagerer når ting ikke går som planlagt (hvis de overhodet har lagt planer). Å bli stresset er et ukjent begrep. Hamna shida (no problem). Hakuna matata (no worry).
Men
-vi gleder oss til å slippe å måtte prute på enhver handel.
Nå har vi påskeferie på Zanzibar.
 |
| Erik i et av de mange smugene i Stonetown, Zanzibar |
 |
| Dhow i solnedgang |
 |
| Hav og himmel |
 |
| Kulturer møtes |
 |
| Asta gleder seg til å snorkle. |
10 april er vi hjemme.
Asta og Erik
